Utforsk det episke templet i Jerusalem

Nådens hymne

Lignelser om Jesus

Enkelheten ved å dele evangeliet

Påskehistorie

Jesu læresetninger

Å Takke

Jesu Mirakler

Christmas- Julehistorie

Frem til påske

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="GEN.1">
 <div class="label">1</div><div class="s">Gud skaper verden</div><div class="p"> 1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. #2:4. Sal 33:6. 102:26.#Jes 45:18. Jer 32:17. Joh 1:1,3. Kol 1:16. Heb 11:3. 2Og jorden var &#248;de og tom, og det var m&#248;rke over det store dyp, og Guds &#197;nd svevet over vannene. #5Mos 32:11. Sal 104:30. 3Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. #Sal 33:6,9. 2Kor 4:6.</div><div class="p"> 4Og Gud s&#229; at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra m&#248;rket. 5Og Gud kalte lyset dag, og m&#248;rket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, dag &#233;n. 6Og Gud sa: La det bli en hvelving* midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. #*Se Job 37:18.</div><div class="p"> 7Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. #Job 38:8-11. Sal 104:3. 148:4. 8Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, andre dagen. 9Og Gud sa: La vannet under himmelen samles p&#229; ett sted, og la det t&#248;rre landet komme til syne. Og det ble slik. #Sal 33:7. 104:6-9. Jer 5:22. 2Pet 3:5.</div><div class="p"> 10Og Gud kalte det t&#248;rre landet jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Og Gud s&#229; at det var godt. 11Og Gud sa: Jorden skal la gress, planter som s&#229;r seg, frukttr&#230;r som b&#230;rer frukt med fr&#248; i, spire fram p&#229; jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. 12Og jorden lot gress gro fram, planter som s&#229;r seg, hvert etter sitt slag, og tr&#230;r som b&#230;rer frukt med fr&#248; i, hvert etter sitt slag. Og Gud s&#229; at det var godt. 13Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen. 14Og Gud sa: La det bli lys p&#229; himmelhvelvingen til &#229; skille mellom dagen og natten. Og de skal v&#230;re til tegn som fastsetter h&#248;ytider og dager og &#229;r. #Sal 74:16. 104:19. Jer 31:35.</div><div class="p"> 15Og de skal v&#230;re lys p&#229; himmelhvelvingen til &#229; lyse over jorden. Og det ble slik. 16Og Gud gjorde de to store lysene, det st&#248;rste til &#229; r&#229;de over dagen, det mindre til &#229; r&#229;de over natten, og stjernene. #Sal 136:7-9. 147:4. Jes 40:26. 17Og Gud satte dem p&#229; himmelhvelvingen til &#229; lyse over jorden, 18og til &#229; r&#229;de om dagen og om natten, og til &#229; skille lyset fra m&#248;rket. Og Gud s&#229; at det var godt. 19Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dagen. 20Og Gud sa: La vannet vrimle med et mylder av levende sjeler, og la fugler fly over jorden, under himmelhvelvingen. </div><div class="p"> 21Og Gud skapte de store sj&#248;dyrene og alle de levende sjeler som r&#248;rer seg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud s&#229; at det var godt. 22Og Gud velsignet dem og sa: V&#230;r fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet, og fuglene bli mange p&#229; jorden! 23Og det ble aften, og det ble morgen, femte dagen. 24Og Gud sa: Jorden skal la levende sjeler g&#229; fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. </div><div class="p"> 25Og Gud gjorde de ville dyrene p&#229; jorden, hvert etter sitt slag, og kveget etter sitt slag, og alt landjor dens kryp etter sitt slag. Og Gud s&#229; at det var godt. 26Og Gud sa: La oss gj&#248;re mennesk er i v&#229;rt bilde, etter v&#229;r liknelse. Og de skal r&#229;de over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som r&#248;rer seg p&#229; jorden. #Sal 8:7-9. Heb 2:6,7.</div><div class="p"> 27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne* skapte han dem. #2:7,21,22. Matt 19:4. 1Kor 11:7. Ef 4:24.#*Se Ordforklaringer: Mann og kvinne 28Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: V&#230;r fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og r&#229;d over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som r&#248;rer seg p&#229; jorden. #9:1,7. Sal 127:3,5. 29Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som s&#229;r seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter fr&#248;. Det skal v&#230;re f&#248;de for dere.#9:3. Sal 104:14. 136:25.</div><div class="p"> 30Og til alle jordens dyr og til alle himmelens fugler og til alt som kryper p&#229; jorden som det er levende sjel i, gir jeg alle gr&#248;nne planter til f&#248;de. Og det ble slik. 31Og Gud s&#229; alt det han hadde gjort, og se, det var overm&#229;te godt. Og det ble aften og det ble morgen, den sjette dagen. #Mark 7:37.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="GEN.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Gud hviler p&#229; den sjuende dagen</div><div class="p"> 1S&#229; ble himmelen og jorden fullf&#248;rt med hele sin h&#230;r. 2Og Gud fullf&#248;rte p&#229; den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte p&#229; den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. #2Mos 20:8-11. 31:17. Heb 4:4. 3Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for p&#229; den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gj&#248;re. #2Mos 20:11. Joh 5:17</div><div class="s">Mer om skapelsen av menneskene</div><div class="p"> 4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. P&#229; den dagen da Gud Herren* gjorde jord og himmel, #*hebr. JHVH, Israels Guds opph&#248;yde navn.</div><div class="p"> 5fantes det enn&#229; ingen av markens vekster p&#229; jorden, og ingen av markens planter var enn&#229; grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne p&#229; jorden, og det fantes ikke et menneske til &#229; dyrke landjorden. 6Men en t&#229;ke steg opp av jorden slik at hele landjordens overflate ble vannet. 7Og Gud Herren formet mennesket* av landjordens** st&#248;v, og bl&#229;ste livets &#229;nde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. #1:27. 3:19. 1Kor 15:47.#*hebr. adam. **hebr. adamah. 8S&#229; plantet Gud Herren en hage i Eden, i &#216;sten. Der satte han mennesket som han hadde formet. </div><div class="p"> 9Og Gud Herren lot alle slags tr&#230;r vokse opp av landjorden, prektige &#229; se p&#229; og gode &#229; ete av, ogs&#229; livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. #3:22. Ord 3:13,18. &#197;p 2:7. 22:2. 10Og en elv rant ut fra Eden for &#229; vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstr&#248;mmer. # 11Navnet p&#229; den ene er Pisjon. Det er den som renner omkring hele landet Havila, der det er gull. 12Og gullet i dette landet er godt. Der er bdellium og onyks-stein. 13Og navnet p&#229; den andre elven er Gihon. Det er den som renner omkring hele landet Kusj*. #*Etiopia 14Og navnet p&#229; den tredje elven er Hiddekel*. Det er den som renner &#248;st for Assur. Og den fjerde elven er Frat**. #*Tigris **Eufrat 15Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til &#229; dyrke og verne den. 16Og Gud Herren b&#248;d mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, </div><div class="p"> 17men treet til kunnskap om godt og ondt, m&#229; du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig d&#248;. #Rom 5:12. 6:23. 1Tim 5:6. Jak 1:15. 18S&#229; sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket &#229; v&#230;re alene. Jeg vil gj&#248;re ham en medhjelp som er hans like. #Fork 4:8,9. 1Kor 11:9.</div><div class="p"> 19Og Gud Herren hadde formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Og han f&#248;rte dem til mennesket for &#229; se hva han ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende sjel, det ble dens navn. 20S&#229; ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. 21Da lot Gud Herren en dyp s&#248;vn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kj&#248;tt. </div><div class="p"> 22Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og f&#248;rte henne til mannen. #1Kor 11:8. 1Tim 2:13. 23Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kj&#248;tt av mitt kj&#248;tt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt. #*p&#229; hebr. heter mann isj, kvinne heter isja 24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal v&#230;re ett kj&#248;d. #Matt 19:5. Mark 10:7,8. Ef 5:31. 25De var nakne, b&#229;de Adam og hans hustru, men skammet seg ikke. #3:7.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="GEN.3">
 <div class="label">3</div><div class="s">Adam og Eva faller i synd</div><div class="p"> 1Men slangen* var listigere enn alle dyr p&#229; marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? #2Kor 11:3.#&#197;p 12:9. *her taler den onde frister, Satan. 2Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten p&#229; tr&#230;rne i hagen, #2:16,17. 3men om frukten p&#229; det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke r&#248;re den, for da d&#248;r dere. #2:16,17. 4Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til &#229; d&#248;! #Joh 8:44. 2Kor 11:3. 5Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil &#248;ynene deres &#229;pnes, dere vil bli slik som Gud til &#229; kjenne godt og ondt. 6Kvinnen s&#229; n&#229; at treet var godt &#229; ete av, og at det var en lyst for &#248;ynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. S&#229; tok hun av frukten og &#229;t. Hun ga ogs&#229; sin mann, som var med henne, og han &#229;t. #1Tim 2:14. Jak 1:14,15. 1Joh 2:16.</div><div class="p"> 7Da ble begges &#248;yne &#229;pnet, og de skj&#248;nte at de var nakne. S&#229; flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. #2:25. 8Og de h&#248;rte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds &#229;syn mellom tr&#230;rne i hagen. 9Da kalte Herren Gud p&#229; Adam og sa til ham: Hvor er du? </div><div class="p"> 10Han svarte: Jeg h&#248;rte din r&#248;st i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. 11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forb&#248;d deg &#229; ete av? </div><div class="p"> 12Adam sa: Kvinnen som du ga meg til &#229; v&#230;re hos meg, hun ga meg av treet, og jeg &#229;t. 13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen d&#229;ret meg, og jeg &#229;t. #3:4. 2Kor 11:3. 14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du v&#230;re forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. P&#229; buken skal du krype, og st&#248;v skal du ete alle ditt livs dager. </div><div class="p"> 15Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din &#230;tt og hennes &#230;tt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans h&#230;l. #Rom 16:20. Heb 2:14,15. 1Joh 3:8. 16Til kvinnen sa han: Jeg vil gj&#248;re din m&#248;ye meget stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du f&#248;de dine barn. Til din mann skal din attr&#229; st&#229;, og han skal r&#229;de over deg. #1Kor 14:34. Ef 5:22. 1Tim 2:11,12,15. 1Pet 3:1. 17Og til Adam sa han: Fordi du l&#248;d din hustrus r&#248;st og &#229;t av treet som jeg forb&#248;d deg &#229; ete av, skal jorden v&#230;re forbannet for din skyld. Med m&#248;ye skal du n&#230;re deg av den alle dine levedager. </div><div class="p"> 18Torner og tistler skal den b&#230;re for deg, og du skal ete av markens vekster. 19I ditt ansikts sved skal du ete ditt br&#248;d, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. St&#248;v er du, og til st&#248;v skal du vende tilbake. #2:7. 18:27. Sal 90:3. 104:29. Fork 12:7. 2Tess 3:10. 20Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er mor* til alle som lever. #*navnet Eva minner om det hebr. ordet for liv. 21Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. 22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til &#229; kjenne godt og ondt. Bare han n&#229; ikke strekker ut sin h&#229;nd og tar ogs&#229; av livets tre, og eter og lever evig! </div><div class="p"> 23S&#229; viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til &#229; dyrke jorden, som han var tatt av. 24Han drev mennesket ut, og &#248;st for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for &#229; vokte veien til livets tre. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | Os livros da BíbliaPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer