Fader vårPrøve

Hensikt

La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen

Det er to store spørsmål i livet. Den første er personlig: Hvorfor er jeg her? Den andre er universell: Hvor er verden på vei? Dette er «hva er poenget?»-spørsmål og de er svært viktige. Tross alt har mange mennesker, trist og motvillig, konkludert med at det ikke er noen vits, hverken med livet eller universet. Og å tro at det ikke er noen vits i å eksistere er utrolig trist; det er en tanke som undergraver enhver drivkraft eller besluttsomhet. Det beste du kan gjøre er å finne en måte å tilbringe tiden så hyggelig som mulig. 

Denne paragrafen i Herrens bønn avviser hele tanken om meningsløshet og tilbyr i stedet en hensikt både for oss og for verden. Jesus refererer her til riket, og det er verdt å merke seg at Guds rike og himmelriket er det samme. Mange bibellesere føler seg litt forvirret her, fordi det er relativt få referanser til riket i Det gamle testamente, og ikke mange flere når du kommer forbi sidene til Matteus, Markus og Lukas. Realiteten er imidlertid at mens Det gamle testamente snakker lite om riket, snakker det veldig mye om kongen. Der er Gud kongen over hele verden, og menneskehetens problem er at mennesker ignorerer hans styre; vi er i opprør mot kongen og hans rike. 

Det nye testamente tar opp disse tankene og gjør det klart at nå, med Jesu ankomst, har riket blitt tilgjengelig for alle. Riket er hvor som helst, og ethvert liv, som er under Jesu myndighet; det er hvert sted hvor Guds styre er akseptert i livene til troende. Å være i riket, er å være noen som akspterer, eller være et sted som aksepterer, Guds autoritet og at/hvor hans vilje blir utført. For øyeblikket skjer det bare i himmelen, men en dag er vi lovet at menneskehetens opprør vil bli avsluttet og Guds autoritet vil bli adlydt over hele universet.

Denne tanken om riket er viktig, fordi vi mennesker har en tendens til å tro at vi eksisterer i et slags åndelig nøytralt territorium hvor vi er uavhengige. Faktisk mener Bibelen at det ikke finnes noen nøytralitet: Denne verden er en kampplass der ondskapens krefter og den onde (mer om han senere) utøver, eller hevder å utøve, øverste myndighet over alt. Når noen tror på Jesus og blir kristen, skjer det mye; usedvanlig viktig er det at de flytter sin troskap fra denne verden, til Guds herlige rike. 

Denne bønnen er altså at det onde skal beseires, at en dag – kanskje raskere enn vi tror – vil denne verden være et sted hvor det eneste som skjer er det gode, rette og gledelige som Gud vil skal skje. Den uforenlige uharmoniske støyen fra vår verden vil gi plass til himmelens perfekte harmoni. 

Selv om vi alltid må fokusere på den langsiktige fremtiden til universet vårt og lengte etter den store dagen da alt vil være evig bra, må vi i mellomtiden leve fra dag til dag. Å be denne delen av Herrens bønn betyr at vi personlig må ta avgjørelser og handle utifra støtte til Kongen og riket. Vi kan be for og i mot ting. Så vi må be for ting som er til støtte for rikets verdier. For eksempel handlinger av godhet og barmhjertighet og sannhetens og nådens ord. Vi kan også be mot ting som står i motsetning til Guds rike: grådighet, hat, begjær og så videre. Selvfølgelig skal vi ikke være inkonsekvente. Vi kan ikke be om at våre kolleger eller naboer skal vise rikets verdier uten at vi prøver å leve dem ut i våre egne liv.

Å be denne delen av Fader vår, og mene det, er å se på alt i våre liv og i vår verden og si: 'Herre, ta ansvar: La denne verden bli mer lik himmelen og våre liv mer himmelske!’