Innfridde drømmerPrøve

Jeg trodde aldri jeg skulle leve til den dag jeg var 21. Etter en lang historie med sexuelle overgrep, voldtekt, og et liv i et kaotisk miljø, forlot moren min meg alene i et nabolag fullt av gjenger i en alder av tretten år sammen med min åtte år gamle bror, for å klare oss selv i tre måneder. Den sommeren ble jeg involvert med en eldre gutt som tilbød oss mat og beskyttelse. Forholdet ble voldelig og utnyttende og sluttet med en jobb i sexindustrien som stripper. Essensielt ble kjæresten min halliken min og livet mitt spant ut av kontroll. 

Inn kom Jesus. 

I Ham, fant jeg barmhjertighet, helbredelse og en vei til frihet. Jeg begynte å drømme igjen. Jeg drømte om en dag da jeg hadde et hjem med et hvitt stakittgjerde og en grønn plen med barneleker strødd rundt. Jeg drømte om en intakt familie der vi alle kunne ha det samme etternavnet. Drømmen min representerte sikkerhet og stabilitet—noe jeg ikke opplevde mye av i min barndom.

Jeg trodde feilaktig at om jeg dro til kirken hver søndag, leste de riktige bøkene og gjorde de riktige tingene, ville alle drømmene mine bli oppfylt og jeg ville ha sikret Jesusimmunitet mot livets problemer. 

Innen noen få år var alt i følge planen min. Jeg var gift og hadde en vakker baby. Og jeg hadde et hjem med en hage. Livet var så godt at jeg var sjalu på meg selv! 

Da jeg fant ut at mannen min hadde vært utro og deretter ikke var villig til å kjempe for å beholde ekteskapet, føltes det som om alt håp jeg noen gang hadde for livet mitt ble knust. Livet jeg hadde drømt om falt fullstendig sammen. 

I diktet sitt spør "Harlem", Langston Hughes, et spørsmål. "Hva skjer med en utsatt drøm?"  

 "Tørker den opp

      som en rosin i solen?

      Eller stinker som et sår—

      Og så løper?”

Jeg tror at det som skjer med en drøm når den blir utsatt, ute av rekkevidde, eller til og med knust, avhenger av drømmeren.
 Hvordan vi reagerer vil bestemme om vi blir dratt nærmere Guds drøm for vårt liv eller bort fra den.

I ettertid av min manns innrømmelse ble jeg presentert med et valg…

Hvor skulle jeg sett håpet mitt? Skulle jeg sette håpet mitt i drømmen jeg hadde for livet? Eller skulle jeg plassere håpet på Gud?

I følge bibelen gjør utsatt håp hjertet sykt, men håp i Jesus er et anker for sjelen.  Jeg kunne ikke forandre omstendighetene mine, uansett hvor mye jeg ønsket det, men jeg kunne velge hvordan jeg skulle reagere på dem. 

Jeg inviterer deg til å reflektere på de følgene spørsmålene: Hvor er håpet ditt i dag? Er håpet ditt i drømmen for livet? Eller er håpet ditt i Han som gir drømmer?