Nytt år, ny nådePrøve

Du trenger det hver dag. Du og jeg kan rett og slett ikke leve uten det. Hva snakker jeg om? Den hellige ånds tilstedeværelse i oss.

Jeg vet ikke hvor jeg var da beskjeden ble gitt. Jeg vet ikke hvorfor jeg gikk glipp av diskusjonen. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg hadde dette forferdelige hullet i min forståelsen av evangeliet. Jeg aner ikke hvorfor denne biten manglet i det teologiske rammeverket mitt, men den gjorde det og det gjorde kristenlivet mitt rimelig miserabelt. 

Det teologiske perspektivet mitt på livet som Guds barn, var slik: Jeg visste at jeg av nåde var gitt Guds tilgivelse og jeg visste at jeg hadde blitt velsignet med en alt-inkludert-billett til evigheten, men jeg trodde at jobben min mellom da og nå bare var å stå på og holde ut. Det var mitt ansvar å identifisere synd, å kutte den ut av livet mitt og hengi meg selv til å leve en mye bedre og mer bibelsk livsstil. Tro meg, jeg prøvde. Jeg prøvde og fant ut at det ikke fungerte. Jeg rotet det til igjen og igjen. Det virket som om jeg mislykkes mer enn jeg lykkes. Jeg ble mer og mer frustrert og motløs. Det føltes som om jeg hadde blitt dratt med i et spill som jeg ikke hadde noe talent for, av noen som talte poeng med lupe. Jeg husker det øyeblikket i studietiden da alt toppet seg. Klokka var seks om morgenen og jeg var i sving med en bønne- og andaktsstund som jeg ikke hadde noe lyst til gjennomføre i det hele tatt, da jeg til slutt la hodet på pulten og stønnet: "Jeg klarer ikke å gjøre det Du ber meg om!" Så leste jeg det det neste kapittelet i den daglige bibelleseplanen min, og ved Guds nåde var det Romerne 8. 

Jeg leste det kapittelet om og om igjen, inkludert disse ordene: "For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve." (vers 13) Ordene føltes som fyrverkeri som gikk av i hodet mitt. Gud visste at min nød som synder var så stor at det ikke var nok for Ham bare å tilgi meg. Han måtte komme og ta bolig i meg, for ellers ville jeg ikke kunne være det jeg var blitt gjenskapt til å være eller gjøre det jeg var blitt gjenfødt til å gjøre. 

Jeg trenger Den hellige ånds tilstedeværelse og kraft inni meg fordi synden tar begjærene mine til fange, blinder meg og gjør meg svak. Problemet mitt er ikke bare skyldfølelsen over synden, men også hvor maktesløs jeg er i møte med den. Derfor velsigner Gud sine barn med Den hellige ånds tilstedeværelse, som overbeviser, åpner øynene, skaper lengsel og gir styrke. Det kan ikke sies bedre enn Paulus sier det mot slutten av diskusjonen sin om Åndens gave: "Han gir liv til din dødelige kropp." (Rom 8,11, min omformulering).