På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker. Fine retter åt jeg ikke. Kjøtt og vin kom ikke i min munn. Heller ikke salvet jeg meg før de tre ukene var til ende. På den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, det er Hiddekel*. Jeg løftet mine øyne, og se - der var en mann, kledd i linklær og med belte av gull fra Ufas om livet. Hans legeme var som krysolitt, ansiktet skinte som lynet, hans øyne var som ildsluer, hans armer og ben var å se til som blankt kobber, og lyden av hans ord var som et veldig drønn.
Les Daniel 10
Hør på Daniel 10
Del
Sammenlign alle versjoner: Daniel 10:2-6
Lagre vers, les offline, se undervisningsklipp og mer!
YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring
Hjem
Bibel
Leseplaner
Videoer